Endelig har jeg funnet en internettkafé og har tid til aa skrive litt!
Costa Rica er fantastisk!!
Etter aa sneket oss inn paa departure delen av flyplassen, og sovet, eller "sovet" paa et hardt flisgulv uten noe som helst underlag, for aa spare litt penger, "sto" vi opp kl 04.00 for aa faa bussbilletter til Manuel Antonio som vi skal veare denne uken aa moete de andre. Vi kom til "busstasjonen"som besto av en vegg med noen krakker, litt over 4, h elt moerkt og faa folk. En liten butikk aapnet ved siden av hvor vi fikk kjoept litt mat, og fikk advarsler om aa passe oss for columbianere som har for vane aa rane turister. Det skjedde heldigvis ikke, og litt over ni ankom vi Manuel Antonio, og jeg maren og marie sjekket inn paa et tremannsrom paa et lite hotell med basseng og kjoekken rett ved stranden. Vi forta oss aa lempe av oss bagasjen, og nearmest loep ned til strander hvor de andre var. Jeg er sikker paa at det var over 30 grader. Det er saa fint her!! Hvit strand med turkis hav, og man kan gjoere alt mulig! Vi har hamstra inn brosjyrer içom canopyrides, kajakkturer, snorkeltur med katamaran og etc, som vi skal gaa gjennom senere og se hva vi har tid/raad til. Helst alt..! Og fallskjermhopping da!:) Men det har jeg lovet aa gjoere med Emily, saa faar hoere med ho naar jeg faar snakka med ho. Vet ikke helt naar gruppa hennes kommer, men nordkapp kommer i morra. Det blir koselig!
Ellers har vi hatt en litt slitsom men bra tid i Peru.
Cusco var helt fantastisk med inkadamer i tradisjonelle drakter bestaaende av vide skjoert, fargerike toeystykker paa ryggen, med flosshatt paa hodet. Masse fine bygninger, og mye fine tradisjonelle ting aa handle! Har gaver til de fleste derfra;) Litt synd med alt som skjedde med Sveinung, men jeg og Maren fra nordlys med noen fra nordkapp kom oss paa machu picchu og noet utsikten mens vi laa aa solte oss paa gresset etter guideturen:)
Vi kom oss saa vidt tilbake med livene i behold (foelte vi) etter aa ha kjoert paa de smaleste, mest svingete veiene du kan tenke deg, og kjoert over broer laget av planker med millimeters klaring. Vi fikk sjekka ut Sveinung fra sykehuset, og tok flyet med han tilbake til Lima. Det var deilig aa sitte paa flyet i en time, i stedet for aa sitte paa en buss like svingete veier i 23 timer til!
Da vi kom frem til Lima, moette vi resten av Nordkappsom ikke hadde blitt med pa machu picchu, og bodde paa hotellet deres en natt, hvor vi koste oss ved bassenget, og ble passe solbrent. Igjen. Glemmer at solen er sykt sterkt saa nearme ekvator. Neste dag dro vi til busstasjonen, hvor vi moette damene fra prosjektet vi skulle jobbe, og kjoerte med dem ut i noe som virket som en slum i oerkenen. Vi kom frem til en hvit stor mur, med en liten groenn doer, midt i slummen, og ble fortalt at her skulle vi bo. Noen fra innsiden kom aa aapnet doeren foran oss, og ble moett av barn og gav oss klemmer og kysset oss paa kinnet og uendelige buenas dias`er. Innenfor hadde de trampoline, og en liten fotballbane, og en liten veldig fin hage, hvor de 32 barna som bor der, har en blomst de selv skal passe paa.
Men det var alstaa ikke barna vi skulle vaere med saa mye paa dette prosjektet fikk vi vite. Neida,. Vi skull nemlig veare med aa bygge et hus. Jada. Et hus. Saa uten Sveinung som forstaaelig nok var sliten og slapp etter sykehusoppholdet, var vi en gutt og fem jenter (Helene hadde av ulike aarsaker ikke kommet enda..) )som foelgte med spanske frivillige Christina, som ikke kunne et fnugg engelsk, tok 2 busser, og gikk i evigheter frem til et murbygg oeverst i en annen slum i oerknen. Her skulle vi jobbe de tre neste dagene.
Arbeidet besto av noe som kunne blitt gjort paa 1700- tallet, men som hjemme naa blir gjort av maskiner. Vi loefta toemmerstokker og tre, vi hogga stein og bakke rundt noe som saa ut til aa bli en vollgrav rundt hagen til huset (men som vi fikk forklart av tolken vaar Mindi, var for aa lage en mur til aa holde huset oppe ved jordskjelv som er veldig vanlige i Peru), og spadde jord. I evigheter. Det tok aldri slutt. midt paa dagen, kl. 12, dro vi nedover til et annet prosjekt som Proyect Peru, (som vi jovbba paa) samarbeidet med, og der fikk vi lunsj. God tradisjonell Peruansk lunsj..... Etter dette foelgte de to tyske frivillige jentene som jobbet her, Nora og Laura oss til et tomt rom, og fortalte at vi kunne hvile litt her. Vi satt oss ned og tenkte "jaja, det kan vi ve" og plutselig dro de frem madrasser og puter vi kunne legge oss paa. Vi skulle ha siesta! Etter litt under en times soevn var det tilbake til blodslitet, frem til klokka var 4. Dette gjorde vi i tre dager. Fredagen dro vi til det prosjektet vi hadde spist lunsj paa, som gir alle barn som vil, mat til 1 sol dagen (ca 2 kr), og som driver en barnehage. Det var nemlig foerste skoledag for barna etter sommerferien, og mange nye barn skulle begynner. Vi fikk veare med paa innvielsen, som besto av at barna (og vi:)) fikk ballonger og godteposer. Saann skulle vi hatt det i Norge! :)
Paa loerdagen skulle vi senere ta taxi til flyplassen, noe vi alle gledet oss til, men foerst skulle vi ta med barna til bassenget. Det laa ikke saa langt unna prosjektet, saa vi gikk med de 32 barna dit. De (og vi) badet og koste oss, og vi spleiset paa aa kjoepe is til dem alle sammen. Undervannskameraet mitt fungerte bra ogsaa. Faktisk pappa!:) ("Det er ikke det det er til") Joda det er det:)
Vi tok farvel med barna, og etter uenderlige med vaate kyss paa kinnet og utallige "ciao" dro vi "endlig" fra prosjektet. Foeler meg litt slem med aa si det saann, for barna var helt fantastiske, men jeg er veldig sliten naa, og saa veldig frem til litt ferie og latskap!!
Saa naa er jeg her altsaa. I Costa Rica! Den rike kysten med sol og sommer! Gjett om det skal nytes. Hit boer du dra en gang Maria! Dette er absolutt noe for deg;) Og alle dere andre ogsaa foressten!:)
Savner dere alle og kjenner det skal bli godt aa komme hjem snart. Selvom det ogsaa blir veldig trist. Naa maa jeg gaa aa faa kjoept litt mat. Haaper dere har det fint! Det har jeg;) Glad i dere.
søndag 22. mars 2009
lørdag 7. mars 2009
Brasil og Peru
Enda litt fra Sveinung:
"Oioioioi, dårlig tid! Sitter på en busstasjon i Lima og knotter for harde livet, for bussen vår til Cuzco går om ca. 20 minutter (mye mindre når jeg er ferdig med dette innlegget, antar jeg). Var meninga at jeg skulle skrive et lengre innlegg, men skjebnen ville det annerledes og valgte at stakkars Susanne skulle få kameraet sitt frastjålet under et Pizza Hut-besøk tidligere i dag. Med andre ord har vi sittet på diverse politistasjoner og gestikulert i noen timer, de små timene vi faktisk hadde litt fri... Jaja.De siste dagene i Brasil tilbragte vi på et fantastisk flott prosjekt drevet av Turid fra Rogaland. Det er et slags dagsenter der barn fra favelaen (slummen) kan komme før eller etter skolen som en slags SFO-ordning. Vanskelig å beskrive hvordan det var å gå rundt i favelaen og se hvor hardt noen mennesker lever, samtidig som at de presterer de største smilene jeg noen gang har sett..! Jeg kan prøve å beskrive en annen gang, når jeg har bedre tid enn nå!Vi landet i Lima i dag tidlig, etter en flytur på ca. fem timer fra Rio de Janeiro. Her i Peru skal vi være i fjorten dager, og i løpet av den tida er planen at vi skal, på en eller annen måte, komme oss opp til Machu Picchu. Blir spennende å se om vi klarer det..! Beklager dette stusslige innlegget, skal gjøre det godt igjen i Cuzco."
"Oioioioi, dårlig tid! Sitter på en busstasjon i Lima og knotter for harde livet, for bussen vår til Cuzco går om ca. 20 minutter (mye mindre når jeg er ferdig med dette innlegget, antar jeg). Var meninga at jeg skulle skrive et lengre innlegg, men skjebnen ville det annerledes og valgte at stakkars Susanne skulle få kameraet sitt frastjålet under et Pizza Hut-besøk tidligere i dag. Med andre ord har vi sittet på diverse politistasjoner og gestikulert i noen timer, de små timene vi faktisk hadde litt fri... Jaja.De siste dagene i Brasil tilbragte vi på et fantastisk flott prosjekt drevet av Turid fra Rogaland. Det er et slags dagsenter der barn fra favelaen (slummen) kan komme før eller etter skolen som en slags SFO-ordning. Vanskelig å beskrive hvordan det var å gå rundt i favelaen og se hvor hardt noen mennesker lever, samtidig som at de presterer de største smilene jeg noen gang har sett..! Jeg kan prøve å beskrive en annen gang, når jeg har bedre tid enn nå!Vi landet i Lima i dag tidlig, etter en flytur på ca. fem timer fra Rio de Janeiro. Her i Peru skal vi være i fjorten dager, og i løpet av den tida er planen at vi skal, på en eller annen måte, komme oss opp til Machu Picchu. Blir spennende å se om vi klarer det..! Beklager dette stusslige innlegget, skal gjøre det godt igjen i Cuzco."
Fra piggtråd til Copacabana!
Kopierer fra Sveinungs blogg ettersom jeg ikke har tid selv... :
Vi er tilbake med et brak etter svipptur til Sør-Afrika...
...og her ved Rios velkjente strand er det i motsetning til den sørafrikanske bushen internett! Beklager alle kjente og kjære og alle andre, men nu er jeg vitterlig tilbake til den siviliserte verden, som noen ville sagt.Natt til fredag den tjuende forlot vi India for denne gang, og neste mål var Johannesburg, Sør-Afrika, og et eller annet prosjekt et eller annet sted langt uti bushen, og hva vi skulle gjøre visste bare Vibeke (som var landegruppe-ting, altså sjefen for den delen av turen. Ganske mye greiere enn mitt land, som var India, tør jeg påstå). Og kanskje ikke hun heller. Alt vi visste var at vi skulle bli plukket opp av en fyr utenfor flyplassen i Joh'burg kvart over tolv.Fyren dukket opp, og vi ble kjørt av sted. På veien så vi skrekkelig mange flere hamburgersjapper enn giraffer, men landskapet var da vakkert, og byene var uendelig mye grønnere her enn i India. Vi traff prosjektfolka i en liten plass (men heldigvis med en av de nevnte hamburgersjappene...) som heter Lydenburg, hvilket betyr "town of suffering" på det lokale språket. Riktig så ille var det da ikke da! Men Antoinette og Mitch fra prosjektet var veldig hyggelige folk, en opptur etter den litt irritable taxisjåføren. Etter ukas innkjøpsrunde kjørte vi med dem inn i reservatet.Der var det jo fint, der..! Utedass og utedusj, og bare en av hver, men vi var forberedt på verre. Vi fikk tre hytter å fordele oss på, og en litt større hytte med kjøkken og stue. De neste dagene brukte vi på å traske rundt og bade ved fosser og sanke feller og kikke etter ville dyr (som gresshopper og termitter... ikke helt savanne-tilstander, egentlig). På mandagen fikk vi en skikkelig støkk da Clayton, som er typen til Antoniette, på vei til fellesanking plutselig roper "breaks, breaks!!" og stormer ut av jeepen og løper nedover, inn i skauen. Det han så var to inntrengere som avslørte at de hadde onde hensikter ved at de løp for livet, og etter en stund, da Clayton kom tilbake etter en mislykket jakt, fant Maren to svære poser med khat-blader, som er et narkotisk stoff. Det var det inntrengerne hadde drevet med, og Clayton sa det var narkotika for ca. 200 000 rand der, eller rundt 150 000 kroner. Drøyt!Dagen etter var det tid for litt ordentlig arbeid: plukke gjerder. I ca. seks timer gjorde vi følgende: finne en ledig piggtråd og løsne den fra gjerdet, og surre tråden sammen til rullen ble for stor, rope på Clayton så han kunne klippe av tråden, og så surre videre. Og enda litt mer. Og slemme stikkebusk-ting og brennesleliknende planter farget huden mer enn sola, for å si det sånn. Og vi surret og surret piggtråd, helt til dagen begynte å gå mot kveld. Og vi var ikke ferdige, vi måtte fortsette dagen etter. Men vi hadde hellet med oss, og en storm hindret oss... jeg synes virkelig det er imponerende at noen kan holde på med det der hver dag!De neste dagene gjorde vi ganske nøyaktig ikke noe. Det var også temmelig lite bananer, jeg mener mat, og generelt lite å gjøre annet enn å spille kort eller lese Shantaram (de 400 siste sidene ble spist på to dager..! Og ja, anbefales fryktelig sterkt).Vi skulle dra til Joh'burg igjen natt til fredag den tjuesjuende, etter at et aldeles sinnsykt, tolv timer langt tordenvær hadde gjort det man kan velge å kalle en vei, flytende. Det var en ganske dramatisk og minneverdig opplevelse, og jeg var klar for å ta sekken og løpe i retning hovedveien der taxien skulle dukke opp en time senere, klokka 04:15. Vi dyttet og vi dyttet jeepene så de skulle komme seg opp av gjørma og framover, og når en ny oppoverbakke viste seg, måtte vi igjen ut og dytte alt vi hadde. Det virket fullstendig fåfengt i begynnelsen, men det gikk..! Rallykjøring a la Solberg tok oss fram, og vi rakk taxien og kom til flyplassen i tide!Flyturen på snaue ti timer gikk som vanlig så smertefritt som en flytur på snaue ti timer kan gå, og vi ankom São Paulos litt stusselige flyplass klokka halv fire brasiliansk tid. Vi stressa litt med å komme oss på bussen til Rio de Janeiro, hvor planen var å møte gruppe Nordkapp. Vi havnet etter hvert på den flotteste bussen jeg har satt mine bein på, med herlige stoler og beinstøtter og masse styr, og jeg sov godt i fem av de seks timene det tok å komme seg fra São Paulo til Rio.Vel framme i Rio oppdaget vi at alle budgethotellene og -hostelene var fullbooket, så hele gruppe Nordlys tok faktisk inn på et ganske så flott hotell en kort spasertur unna verdens mest berømte strand. Dagen i dag har vi ligget og slappet av på den nevnte stranda, hoppet litt i havet, men egentlig viktigst av alt: vi traff Nordkapp igjen, og har brukt dagen på å prate og prate litt mer. I morra blir det kristusstatuen og mer slappeaving før vi drar tilbake til São Paulo og begynner å jobbe på prosjektet der.
Vi er tilbake med et brak etter svipptur til Sør-Afrika...
...og her ved Rios velkjente strand er det i motsetning til den sørafrikanske bushen internett! Beklager alle kjente og kjære og alle andre, men nu er jeg vitterlig tilbake til den siviliserte verden, som noen ville sagt.Natt til fredag den tjuende forlot vi India for denne gang, og neste mål var Johannesburg, Sør-Afrika, og et eller annet prosjekt et eller annet sted langt uti bushen, og hva vi skulle gjøre visste bare Vibeke (som var landegruppe-ting, altså sjefen for den delen av turen. Ganske mye greiere enn mitt land, som var India, tør jeg påstå). Og kanskje ikke hun heller. Alt vi visste var at vi skulle bli plukket opp av en fyr utenfor flyplassen i Joh'burg kvart over tolv.Fyren dukket opp, og vi ble kjørt av sted. På veien så vi skrekkelig mange flere hamburgersjapper enn giraffer, men landskapet var da vakkert, og byene var uendelig mye grønnere her enn i India. Vi traff prosjektfolka i en liten plass (men heldigvis med en av de nevnte hamburgersjappene...) som heter Lydenburg, hvilket betyr "town of suffering" på det lokale språket. Riktig så ille var det da ikke da! Men Antoinette og Mitch fra prosjektet var veldig hyggelige folk, en opptur etter den litt irritable taxisjåføren. Etter ukas innkjøpsrunde kjørte vi med dem inn i reservatet.Der var det jo fint, der..! Utedass og utedusj, og bare en av hver, men vi var forberedt på verre. Vi fikk tre hytter å fordele oss på, og en litt større hytte med kjøkken og stue. De neste dagene brukte vi på å traske rundt og bade ved fosser og sanke feller og kikke etter ville dyr (som gresshopper og termitter... ikke helt savanne-tilstander, egentlig). På mandagen fikk vi en skikkelig støkk da Clayton, som er typen til Antoniette, på vei til fellesanking plutselig roper "breaks, breaks!!" og stormer ut av jeepen og løper nedover, inn i skauen. Det han så var to inntrengere som avslørte at de hadde onde hensikter ved at de løp for livet, og etter en stund, da Clayton kom tilbake etter en mislykket jakt, fant Maren to svære poser med khat-blader, som er et narkotisk stoff. Det var det inntrengerne hadde drevet med, og Clayton sa det var narkotika for ca. 200 000 rand der, eller rundt 150 000 kroner. Drøyt!Dagen etter var det tid for litt ordentlig arbeid: plukke gjerder. I ca. seks timer gjorde vi følgende: finne en ledig piggtråd og løsne den fra gjerdet, og surre tråden sammen til rullen ble for stor, rope på Clayton så han kunne klippe av tråden, og så surre videre. Og enda litt mer. Og slemme stikkebusk-ting og brennesleliknende planter farget huden mer enn sola, for å si det sånn. Og vi surret og surret piggtråd, helt til dagen begynte å gå mot kveld. Og vi var ikke ferdige, vi måtte fortsette dagen etter. Men vi hadde hellet med oss, og en storm hindret oss... jeg synes virkelig det er imponerende at noen kan holde på med det der hver dag!De neste dagene gjorde vi ganske nøyaktig ikke noe. Det var også temmelig lite bananer, jeg mener mat, og generelt lite å gjøre annet enn å spille kort eller lese Shantaram (de 400 siste sidene ble spist på to dager..! Og ja, anbefales fryktelig sterkt).Vi skulle dra til Joh'burg igjen natt til fredag den tjuesjuende, etter at et aldeles sinnsykt, tolv timer langt tordenvær hadde gjort det man kan velge å kalle en vei, flytende. Det var en ganske dramatisk og minneverdig opplevelse, og jeg var klar for å ta sekken og løpe i retning hovedveien der taxien skulle dukke opp en time senere, klokka 04:15. Vi dyttet og vi dyttet jeepene så de skulle komme seg opp av gjørma og framover, og når en ny oppoverbakke viste seg, måtte vi igjen ut og dytte alt vi hadde. Det virket fullstendig fåfengt i begynnelsen, men det gikk..! Rallykjøring a la Solberg tok oss fram, og vi rakk taxien og kom til flyplassen i tide!Flyturen på snaue ti timer gikk som vanlig så smertefritt som en flytur på snaue ti timer kan gå, og vi ankom São Paulos litt stusselige flyplass klokka halv fire brasiliansk tid. Vi stressa litt med å komme oss på bussen til Rio de Janeiro, hvor planen var å møte gruppe Nordkapp. Vi havnet etter hvert på den flotteste bussen jeg har satt mine bein på, med herlige stoler og beinstøtter og masse styr, og jeg sov godt i fem av de seks timene det tok å komme seg fra São Paulo til Rio.Vel framme i Rio oppdaget vi at alle budgethotellene og -hostelene var fullbooket, så hele gruppe Nordlys tok faktisk inn på et ganske så flott hotell en kort spasertur unna verdens mest berømte strand. Dagen i dag har vi ligget og slappet av på den nevnte stranda, hoppet litt i havet, men egentlig viktigst av alt: vi traff Nordkapp igjen, og har brukt dagen på å prate og prate litt mer. I morra blir det kristusstatuen og mer slappeaving før vi drar tilbake til São Paulo og begynner å jobbe på prosjektet der.
onsdag 18. februar 2009
Mumbaiii
Endelig fremme i Mumbai...!
Etter 27 greie timer paa toget (litt varmt, litt moekkete, litt mange chai- selgere) kom vi i gaar kveld endelig frem til Mumbai. Det var litt stoerre enn de andre byene vi har veart i kan du si! Naar vi kom ut av togstasjonen var det en million mennesker og en million taxier. Heldigvis fant vi noen taxier ganske fort, og kjoerte nesten 3 kvarter for aa komme frem til hostellet. Vi bor paa et frelsesarme sted, og jentene og guttene bor paa hvert sitt ''dorm'', sammen med mange andre. Det er et skikkelig backackersted, hvor nesten alle er fra Europa.
I dag sto vi opp ganske tidlig, for aa proeve oss paa latteryoga! Det var saa utrolig, hva skal jeg si? Teit? Latterlig? Men skikkelig artig! Det var en gammel mann (sikkert 90) som "trente" oss, og noen eldre damer, samt en mann som minte meg skikkelig om bestefar. Alle tok det kjempeserioest, og vi bare lo fordi det saa saa dumt ut..! Strekk til hoeyre, HAHAHA, Strekk til venstre, HAHA. Det var skikkelig pensjonisttrim, med latterinnslag. "One, two three, laughter is free, from east to west, laughter is the best!" Hah, det var en morsom opplevelse. Og det var liksom ikke snakk om et lite lokale inne et sted, neida, det var paa en aapen plass rett foran Taj Mahal hotellet, og The Gateway of India. Saa vi var dagens underholdning for de allerede nysgjerrige inderne.
I dag vet jeg ikke helt hva vi skal, men vi skal i hvertfall besoeke en pub som visstnok er ganske kjent. Leonards eller noe saant heter den. Saa maa vi jo pakke og gjoere oss klare til aa reise til Soer Afrika i natt!
Gleder meg litt til aa komme et annet sted, hvor vi faktisk skal gjoere noe, og vaere paa et sted en stund. Haaper det blir bra:)
Og forresten, dere trenger ikke logge inn faar aa svare meg lenger, bare gaa inn paa siden, saa kan dere kommentere:)
Etter 27 greie timer paa toget (litt varmt, litt moekkete, litt mange chai- selgere) kom vi i gaar kveld endelig frem til Mumbai. Det var litt stoerre enn de andre byene vi har veart i kan du si! Naar vi kom ut av togstasjonen var det en million mennesker og en million taxier. Heldigvis fant vi noen taxier ganske fort, og kjoerte nesten 3 kvarter for aa komme frem til hostellet. Vi bor paa et frelsesarme sted, og jentene og guttene bor paa hvert sitt ''dorm'', sammen med mange andre. Det er et skikkelig backackersted, hvor nesten alle er fra Europa.
I dag sto vi opp ganske tidlig, for aa proeve oss paa latteryoga! Det var saa utrolig, hva skal jeg si? Teit? Latterlig? Men skikkelig artig! Det var en gammel mann (sikkert 90) som "trente" oss, og noen eldre damer, samt en mann som minte meg skikkelig om bestefar. Alle tok det kjempeserioest, og vi bare lo fordi det saa saa dumt ut..! Strekk til hoeyre, HAHAHA, Strekk til venstre, HAHA. Det var skikkelig pensjonisttrim, med latterinnslag. "One, two three, laughter is free, from east to west, laughter is the best!" Hah, det var en morsom opplevelse. Og det var liksom ikke snakk om et lite lokale inne et sted, neida, det var paa en aapen plass rett foran Taj Mahal hotellet, og The Gateway of India. Saa vi var dagens underholdning for de allerede nysgjerrige inderne.
I dag vet jeg ikke helt hva vi skal, men vi skal i hvertfall besoeke en pub som visstnok er ganske kjent. Leonards eller noe saant heter den. Saa maa vi jo pakke og gjoere oss klare til aa reise til Soer Afrika i natt!
Gleder meg litt til aa komme et annet sted, hvor vi faktisk skal gjoere noe, og vaere paa et sted en stund. Haaper det blir bra:)
Og forresten, dere trenger ikke logge inn faar aa svare meg lenger, bare gaa inn paa siden, saa kan dere kommentere:)
tirsdag 17. februar 2009
Chitwan Junglesafari, og tilbake til Varanasi
Etter aa ha shoppet fra oss i Kathmandu, dro vi mot Chitwan National Park, for aa dra paa jungelsafari! Men vi hadde ett lite stopp paa veien. Vi skulle rafte ned den samme elva som vi hadde fulgt paa veien opp mot Kathmandu.
Vi tok en lokalbuss, hvor jallamusikken sprengte hoeytalerne, og stoppa ved et slags bygg ved veien. Der venta noen en mann (som ligna litt paa Mowgli i den ekte jungelbokenfilmen) som skulle foelge oss ned elva. Vi fikk utdelt en redningsvest og en hjelm, og fikk et lynkurs i rafting, med kommandoer som; Stop, forward, left forward, back, osv osv. Vi begynte turen nedover ved a ha litt vannkrig med en annen baat med noen dansker som ogsaa skulle rafte. Vi kom til noen smaa stryk i foersten, og fikk kommet litt inn i det. I mellom strykene var det flatt vann, hvor stroemmen foerte oss sakte forbi de hoeye fjellene og den frodige naturen. Jeg skal se om jeg faar lagt ut noen flere bilder, for det var saa vakkert!! Etter en liten pause paa en hvit strand hvor vi spiste kokos, og ananas kjeks, fortsatte vi nedover, og strykene begynte aa bli litt vanskeligere. Naar vi kom virka de smaa og de saa ikke saa farlig ut, men plutselig var vi midt inne i en stor boelge, og vannet fosset over oss, mens Mowgli ropte Stop, og FORWARD FORWARD, mens han lo raatt. Det var kjempegoey! Vi rafta ned 16 km, og paa slutten spurte han om noen ville bade, og bloete som vivar, tenkte vi at det ikke ville gjoere noen forskjell, saa vi hoppa uti. Det var kjempedeilig, og vi holdt oss fast i baaten og ble dratt sakte med sikkert nedover. Det var helt utrolig. Kunne oenske det varte mye lenger! Men det tok jo slutt, og vi dro opp til noe som virka som huset hans (eller ''huset'') hvor vi fikk skifte til toerre klear, og hvor en dame lagde nepalskmat til oss. Det var sterkt!
Akkrat da vi hadde satt oss ned og delt ut til en runde Amerikaner, kom bussen som skulle foere oss til Chitwan. Dette var en om mulig enda verre lokalbuss, og passasjerene saa ikke ut til aa ha sett noen vestlige folk foer ihele sitt liv, og glodde uavbrutt paa oss i 2 timer.
Da vi kom frem til Chitwan, og hadde til slutt funnet ut hvor vi skulle gaa av, moette vi noen folk som skulle hente oss og kjoere oss til Nasjonalparken. Bilen de henta oss i, var en gammel russisk Jeepaktig ting uten tak, som saa ut som den var fra 1. verdenskrig, og hvor vi maatte sitte bak paa en slags benk. Det ble ganske fullt! Med flesteparten som hadde 2 bagasjer (Litt mye handling i Kathmandu) og 7 personer (Helene ble igjen en ekstra dag i Kathmandu, pga matforgiftning) ble det litt trangt kan du si. Vi kjoerte et stykke i solnedgangen over aakrene, og vi kom frem tilslutt. Alle ble positivt overraska over standarden paa hotellet, hvor det faktisk var rent (!) og det var varmt vann (!)
Etter aa ha spist en god middag, la vi oss, for vi maatte opp ganske tidlig neste morgen.
Dagen etter sto vi opp, og dro paa en liten kanotur, i en uthogd toemmerstokk. Selvom det bare var en halvmeter dypt vann, har jeg aldri foelt meg saa utrygg i hele mitt liv! Vi vingla frem og tilbake, og med en mann staaende bak, og en fremme, og 9 personer sittende, var det ganske ustoett. Det hjalp ikke at det vi var paa utkikk etter var krokodiller......
Etter aa ha kommet trygt i land (heldigvis..) begynte vi aa gaa innover i jungelen. Men foerst fikk vi et lite kurs i hva vi skulle gjoere hvis vi moette paa forskjellige dyr. Det er jo litt forskjellige dyrearter her, blant annet, elefanter, tigre, slothbear, nesehorn, og tigre.
Dessverre (eller heldigvis?) saa vi ingenting, bare noen aper, biller og div. fugler.
Senere paa dagen dro vi paa elefantsafari, hvor vi satt paa ryggen til elefant inne i jungelen. Foerst saa vi en hjort, saa saa vi nesehorn! Det var skikkelig rart aa se et nesehorn staa rett foran deg, som alt var normalt. Det var som aa se pa Animal Planet. Litt senere saa vi ogsaa flere hjorter, og et nesehorn som bada:)
Paa kvelden sto det paa planen Nepalsk folkedans, og alle var skikkelig skeptiske. Men jeg, vibeke, Maren og Marie dro likevel og det angra vi ikke paa! Det var et show i en slags kultursal, og dansen vi saa var ikke akkurat noe jeg forbinder med folkedans. Det var mer kampsport aktig, med menn og gutter som brukte pinner og slo paa hverandre (hoeres veldig rart ut saann jeg beskriver det, men det maa sees for aa kunne forstaa! Har det paa film!:) )
Det var i allefall kjempekult.
Tidlig neste morgen dro vi til grensa mellom India og Nepal igjen, og etter aa ha spist og kommet oss gjennom kontrollen til India, fikk vi leid en Jeep tilbake til Varanasi.
Det hoeres greit ut, men turen fra Chitwan til grensa var paa 6 - 7 timer, i en lokalbuss (!) (hvor jallamusikken sto like sterkt) og fra grensa til Varanasi var paa 10 timer (medregnet en time hvor vi sto stille, for sjaafoeren vaar maatte sove litt (Paa fanget til Maja by the way...). Vi spurte han hva han skulle naar vi kom frem til Varanasi, og da skulle han tilbake til grensa. Han hadde ogsaa nettopp kommet fra Varanasi naar han kom til grensa, og naar vi spurte om naar han sov sa han soendag....!) I alle fall. kl 05.00 kom vi til Hotel Sunmony, og vekket de som sov i resepsjoenen (alle som jobber her bor paa hotellet, de sover paa gulvet i resepsjoen og i restauranten) og fikk endelig en seng aa sove i!
Vi sto opp i dag, klare for aa sende den store ekstra bagen jeg maatte kjoepe i Kathmandu, og tok en rikshaw til postkontoret. Det var en del trafikk, og Sveinung telte at paa tilbaketuren (hvor Helene hadde spurt sjaafoeren om han kunne slutte aa tute saa mye) at han tuta 741 ganger! Det er en strekning paa 15 - 20 min! Det sier litt om kaoset her.
Uansett, etter aa ha faatt sydd inn bagen paa gammeldags vis, og endelig faatt sendt den, kom vi oss tilbake til hotellet.
Naa skal jeg spise litt bananpannekaker, og forberede meg paa den 30 timers togturen til Mumbai, som vi skal paa etterpaa.
Vi tok en lokalbuss, hvor jallamusikken sprengte hoeytalerne, og stoppa ved et slags bygg ved veien. Der venta noen en mann (som ligna litt paa Mowgli i den ekte jungelbokenfilmen) som skulle foelge oss ned elva. Vi fikk utdelt en redningsvest og en hjelm, og fikk et lynkurs i rafting, med kommandoer som; Stop, forward, left forward, back, osv osv. Vi begynte turen nedover ved a ha litt vannkrig med en annen baat med noen dansker som ogsaa skulle rafte. Vi kom til noen smaa stryk i foersten, og fikk kommet litt inn i det. I mellom strykene var det flatt vann, hvor stroemmen foerte oss sakte forbi de hoeye fjellene og den frodige naturen. Jeg skal se om jeg faar lagt ut noen flere bilder, for det var saa vakkert!! Etter en liten pause paa en hvit strand hvor vi spiste kokos, og ananas kjeks, fortsatte vi nedover, og strykene begynte aa bli litt vanskeligere. Naar vi kom virka de smaa og de saa ikke saa farlig ut, men plutselig var vi midt inne i en stor boelge, og vannet fosset over oss, mens Mowgli ropte Stop, og FORWARD FORWARD, mens han lo raatt. Det var kjempegoey! Vi rafta ned 16 km, og paa slutten spurte han om noen ville bade, og bloete som vivar, tenkte vi at det ikke ville gjoere noen forskjell, saa vi hoppa uti. Det var kjempedeilig, og vi holdt oss fast i baaten og ble dratt sakte med sikkert nedover. Det var helt utrolig. Kunne oenske det varte mye lenger! Men det tok jo slutt, og vi dro opp til noe som virka som huset hans (eller ''huset'') hvor vi fikk skifte til toerre klear, og hvor en dame lagde nepalskmat til oss. Det var sterkt!
Akkrat da vi hadde satt oss ned og delt ut til en runde Amerikaner, kom bussen som skulle foere oss til Chitwan. Dette var en om mulig enda verre lokalbuss, og passasjerene saa ikke ut til aa ha sett noen vestlige folk foer ihele sitt liv, og glodde uavbrutt paa oss i 2 timer.
Da vi kom frem til Chitwan, og hadde til slutt funnet ut hvor vi skulle gaa av, moette vi noen folk som skulle hente oss og kjoere oss til Nasjonalparken. Bilen de henta oss i, var en gammel russisk Jeepaktig ting uten tak, som saa ut som den var fra 1. verdenskrig, og hvor vi maatte sitte bak paa en slags benk. Det ble ganske fullt! Med flesteparten som hadde 2 bagasjer (Litt mye handling i Kathmandu) og 7 personer (Helene ble igjen en ekstra dag i Kathmandu, pga matforgiftning) ble det litt trangt kan du si. Vi kjoerte et stykke i solnedgangen over aakrene, og vi kom frem tilslutt. Alle ble positivt overraska over standarden paa hotellet, hvor det faktisk var rent (!) og det var varmt vann (!)
Etter aa ha spist en god middag, la vi oss, for vi maatte opp ganske tidlig neste morgen.
Dagen etter sto vi opp, og dro paa en liten kanotur, i en uthogd toemmerstokk. Selvom det bare var en halvmeter dypt vann, har jeg aldri foelt meg saa utrygg i hele mitt liv! Vi vingla frem og tilbake, og med en mann staaende bak, og en fremme, og 9 personer sittende, var det ganske ustoett. Det hjalp ikke at det vi var paa utkikk etter var krokodiller......
Etter aa ha kommet trygt i land (heldigvis..) begynte vi aa gaa innover i jungelen. Men foerst fikk vi et lite kurs i hva vi skulle gjoere hvis vi moette paa forskjellige dyr. Det er jo litt forskjellige dyrearter her, blant annet, elefanter, tigre, slothbear, nesehorn, og tigre.
Dessverre (eller heldigvis?) saa vi ingenting, bare noen aper, biller og div. fugler.
Senere paa dagen dro vi paa elefantsafari, hvor vi satt paa ryggen til elefant inne i jungelen. Foerst saa vi en hjort, saa saa vi nesehorn! Det var skikkelig rart aa se et nesehorn staa rett foran deg, som alt var normalt. Det var som aa se pa Animal Planet. Litt senere saa vi ogsaa flere hjorter, og et nesehorn som bada:)
Paa kvelden sto det paa planen Nepalsk folkedans, og alle var skikkelig skeptiske. Men jeg, vibeke, Maren og Marie dro likevel og det angra vi ikke paa! Det var et show i en slags kultursal, og dansen vi saa var ikke akkurat noe jeg forbinder med folkedans. Det var mer kampsport aktig, med menn og gutter som brukte pinner og slo paa hverandre (hoeres veldig rart ut saann jeg beskriver det, men det maa sees for aa kunne forstaa! Har det paa film!:) )
Det var i allefall kjempekult.
Tidlig neste morgen dro vi til grensa mellom India og Nepal igjen, og etter aa ha spist og kommet oss gjennom kontrollen til India, fikk vi leid en Jeep tilbake til Varanasi.
Det hoeres greit ut, men turen fra Chitwan til grensa var paa 6 - 7 timer, i en lokalbuss (!) (hvor jallamusikken sto like sterkt) og fra grensa til Varanasi var paa 10 timer (medregnet en time hvor vi sto stille, for sjaafoeren vaar maatte sove litt (Paa fanget til Maja by the way...). Vi spurte han hva han skulle naar vi kom frem til Varanasi, og da skulle han tilbake til grensa. Han hadde ogsaa nettopp kommet fra Varanasi naar han kom til grensa, og naar vi spurte om naar han sov sa han soendag....!) I alle fall. kl 05.00 kom vi til Hotel Sunmony, og vekket de som sov i resepsjoenen (alle som jobber her bor paa hotellet, de sover paa gulvet i resepsjoen og i restauranten) og fikk endelig en seng aa sove i!
Vi sto opp i dag, klare for aa sende den store ekstra bagen jeg maatte kjoepe i Kathmandu, og tok en rikshaw til postkontoret. Det var en del trafikk, og Sveinung telte at paa tilbaketuren (hvor Helene hadde spurt sjaafoeren om han kunne slutte aa tute saa mye) at han tuta 741 ganger! Det er en strekning paa 15 - 20 min! Det sier litt om kaoset her.
Uansett, etter aa ha faatt sydd inn bagen paa gammeldags vis, og endelig faatt sendt den, kom vi oss tilbake til hotellet.
Naa skal jeg spise litt bananpannekaker, og forberede meg paa den 30 timers togturen til Mumbai, som vi skal paa etterpaa.
torsdag 12. februar 2009
Kathmandu, Kathmandu, Kathmandu!
Enda en dag i Kathmandu!
Vi skal paa jungelsafari!! Etter aa ha venta paa svar om hvilket tog vi fikk tilbake til Mumbai, har vi endelig faatt ordna det, og vi faar en ekstra dag i Kathmandu! Pluss at i morra drar vi til Chitwan National Park paa jungel safari:) Haaper vi faar se tigere!!
Disse dagene i Kathmandu, har vi brukt paa shopping, og bare kost oss! i gaar var vi ogsaa aa saa Kumarien som Nepal er saa kjent for. Det er en tradisjon om at en jente blir valgt ut som en levende gudinne, og blir holdt i et slags tempel til hun er 13. De har nettopp byttet ut Kumarien naa, saa den nye er bare 3 aar gammel! Ho blir vist frem paa utstilling til noen spesielle klokkelsett om dagen, og vi hadde hoert at ho bare fikk veare der inne, atskildt fra omverdenen, og naar Kumari tiden var over, saa fikk de ikke gifte seg, og ble stengt inne sammen med de andre gamle kumariene. Vi gikk litt rundt og forhoerte oss om hva folk rundt der mente om aa holde en 3 aarig jente fanget i dette tempelet, og de fleste mente at det var helt greit for det var Nepalsk tradisjon, og alle trodde paa at ho faktisk er en gudinne. Men vi fikk ogsaa vite at alt vi hadde hoert var fra gamle dager, og at honaa faar gaa paa skole, og veare med venner og familie, og etter Kumari tiden er over, saar ho gifte seg og returnere til et normalt liv. Saa det var jo ikke saa ille som vi trodde. Men det er feil likvel.
Vi skal paa jungelsafari!! Etter aa ha venta paa svar om hvilket tog vi fikk tilbake til Mumbai, har vi endelig faatt ordna det, og vi faar en ekstra dag i Kathmandu! Pluss at i morra drar vi til Chitwan National Park paa jungel safari:) Haaper vi faar se tigere!!
Disse dagene i Kathmandu, har vi brukt paa shopping, og bare kost oss! i gaar var vi ogsaa aa saa Kumarien som Nepal er saa kjent for. Det er en tradisjon om at en jente blir valgt ut som en levende gudinne, og blir holdt i et slags tempel til hun er 13. De har nettopp byttet ut Kumarien naa, saa den nye er bare 3 aar gammel! Ho blir vist frem paa utstilling til noen spesielle klokkelsett om dagen, og vi hadde hoert at ho bare fikk veare der inne, atskildt fra omverdenen, og naar Kumari tiden var over, saa fikk de ikke gifte seg, og ble stengt inne sammen med de andre gamle kumariene. Vi gikk litt rundt og forhoerte oss om hva folk rundt der mente om aa holde en 3 aarig jente fanget i dette tempelet, og de fleste mente at det var helt greit for det var Nepalsk tradisjon, og alle trodde paa at ho faktisk er en gudinne. Men vi fikk ogsaa vite at alt vi hadde hoert var fra gamle dager, og at honaa faar gaa paa skole, og veare med venner og familie, og etter Kumari tiden er over, saar ho gifte seg og returnere til et normalt liv. Saa det var jo ikke saa ille som vi trodde. Men det er feil likvel.
onsdag 11. februar 2009
Endelig i Nepal!
Etter ikke aa hatt intertenett paa en stund, har vi endelig kommet til Kathmandu!
Den siste tiden i Varanasi, besoekte vi templer, og fikk velsignelser ved blomsterkranser og prikker i panna. i Dhurga tempelet fikk vi tilogmed et haandlagd armebaand av en hellig mann:)
Neste morgen tok vi noen rikshawer til "busstasjonen" og kom oss paa bussen mot Nepal grensen. Det tok ca 10 timer paa en buss som tuta hele tiden (!), og en skikkelig humpete vei. Noen steder var det ikke vei engang. Og naar jeg skriver at den tuta hele tiden saa mener jeg det! I mangel paa noe bedre aa gjoere telte jeg en stund i mellom hvor lang tid det var i mellom hvert tut, og det absolutt lengste var 27 sekunder..!! I ti timer.. Gjennomsnittet laa paa 3-8 sekunder.. Uff.. Saa naar vi endelig kom frem til grensa, maatte vi skrive under paa en masse papirer, og "hostellet" vi bodde paa var det vearste jeg har sett i hele mitt liv! Det var et lite rom med 6 senger (guttene fikk et eget) satt tett i tett, med murvegger og murgulv, og et lite "bad" uten stroem, og et hull i gulvet til toalett... Jeg la meg helt inne i lakenposen med hodet i putevaret, for ikke aa veare i naerheten av det lakenet..
Halv seks sto vi opp neste dag, og tok bussen videre til Kathmandu. Denne reisen var omtrent like lang, men denne gangen var det en liten lokalbuss, med ca ti personer staaende, og trange harde seter.. Og foran meg satt det en gammel kjerring som begynte aa kjefte paa meg paa nepalesisk hver gang jeg var near sete foran. Etterhvert kom det en veldig koselig mann ved navn Odit ved siden av meg, som learte meg litt om Nepal underveis paa reisen. Det er virkelig fint her! Paa veien kjoerte vi langs en groenn elv, og oppover fjellene var det etasjer paa etasjer med dyrka mark, og gule vakre blomster. Men veien var veldig svingete, og det var noen ganske bratte stup langs veien, saa jeg tenkte det var tryggest aa foelge med pa veien..
Men saa endelig i gaar kom vi frem til Kathmandu! Jeg lover, det er shoppinghimmelen!! Det er butikk paa butikk med pashmina/cashmeer sjal, gensere, smykker, og alt alt alt av trekking/hiking utstyr. Hver 5. butikk er en saann butikk som selger North Face produkter til latterlige priser. men mange av dem er fake, saa Helene skal vise oss de som er kvalitet, saa jeg skal kjoepe meg dunjakke! Saa hvis noen trenger noe turutstyr (pappa?) saa er det bare aa si i fra. jeg tror jeg skal kjoepe meg en saann North Face bag (som jeg saa paa i Team Anton teltet paa fastningen, husker du mamma?:)) aa sende hjem naar vi kommer til Mumbai. Jeg holder ogsaa paa aa faa sydd meg kjole!! Jeg kjoepte verdens nydeligste stoff i Varanasi, som er kjent for sin flotte silke. det var litt dyrt, men det er topp kvalitet; baby silk. :) Jeg og Marie var hos en skredder i stad, og skal hente kjolene vaare i morra kl. 16. Haaper de ikke misforsto og lager noe skikkelig stygt da. det faar vi se paa i morra.
Ellers bor vi paa et helt greit sted med koslige mennesker, hvor et rom med tre store senger og eget bad (med varmtvann!) koster 400 nepalske rupi, altsaa 40 kroner. i gaar spiste alle middag forr ca 1200 rupi, 120 kr! Det er sykt billig her. Hit maa jeg igjen. Det er saa mye forskjellig aa gjoere her, men vi faar ikke tid til saa mye, ettersom vi bare skal veare her i 4-5 dager. Men mest sannsynelig skal vi i overimorra til Chitwan National Park, hvor vi skal paa jungel safari! Rideturer med elefanter og 4wd gjennom jungelen, og se nesehorn, tigre, krokodiller leoparder osv. Haaper det ordner seg for det hadde veart veldig goey! Ogsaa koster det bare 3000 rupi per pers! Det er ca 300 kr! Og paa veien stopper vi faar aa rafte litt ned langs elva:) Det hadde veart utrolig morsomt. Naa skal jeg gaa og legge mine nyinnkjoepte ting paa rommet, og kanskje spise litt middag:)
lørdag 7. februar 2009
Varanasi
Etter en grei togreise paa 14 timer, (og endelig et farvel til Vipin) kom vi til Varanasi. Etter en stund med forvirring fikk vi leid noen pre paid taxier, og kom oss til et turistkontor som samarbeidet med det vi var paa i Delhi, og som skulle gi oss info om hotellet vaart i Varanasi. Han meddelte at etter terrorangrepet i Mumbai, hadde det ikke kommet saa mange turister til Varanasi, saa de store hotellene hadde tilbud med lave priser, saa for prisen vi hadde betalt kunne vi faa 4 rom paa et 3 stjerners hotell. For oss som ar ligget som tunfisker i en boks i 14 timer, hoertes dette veldig bra ut, men Helene insisterte paa aa ogsaa se et hostell rett ved Ganges, for vi skulle jo tross alt leare noe. Saa vi bestemte oss for aa se begge, og saa velge. Vi kom til hotellet, som for oss saa ut som et mye bedre enn et 3 stjernes hotell, med oppynta doervakt, drikkeserverinmg i trappene, rene senger og massasjedusj. Men vi skulle jo se dette andre hostellet ogsaa. Saa vi kom frem til et bygg i en trang gate med kuer og geiter, og ganges rennende forbi. Et stoerre antall personer paa gruppa syntes dette var bedre enn rene senger og massasjedusj, saa det ble dette litt urene hostellet, uten massasjedusj (og varmtvann) og flott utskue over kloakk-Ganges og likbrenning. Jippi.. pluss at vi ble saa heldige og fikk sjansen til aa veare her en dag til.
Men jeg er enig i at vi kanskje learer mer av aa bo her, og at det ligger mye mer sentralt i forhold til det vi vil se saa.. Men jeg skal ikke legge skjul paa at jeg gleder meg til aa komme til Kathmandu, selvom bussreisa paa 14 timer (med overnatting ved grensa) er i det meste laget. Det skal bli godt aa komme litt vekk fra all trafikken og all tutinga ikke minst!! Ved kanskje aa komme litt ut paa landet i Nepal.
I gaar var vi paa en daglig, hinduistisk sermoni til aere for Ganges. Det var veldig flott, hvor paa slutten alle hadde en liten skaallignende ting, med blomster og et lite lys, som vi sendte utover elva. Det varte litt lenge da. Og det var ca 100 bjeller som ringte konstant i ca en time. Menmen. Det var en fin opplevelse.
I dag har vi bare slappa av og sovet lenge, og tilogmed veart saa gale aa blotta skuldrene paa takterrassen og solt oss litt. Jeg, Sveinung og Maren tok oss en litentur i nabolaget senere,og kom over et bitteliten butikk med en kjempekoselig mann hvor jeg kjoepte 2 bukser, 1 sjal, 1 t skjorte, og 5 lommeboeker til 600 rupi. Det tilsvarer ca 85 kroner! Der pruta vi ikke engang, fordi det var saa billig, pluss at han faktisk ga mat til en av loeshundene som gikk forbi:)
I morra skal vi paa en tour rundt i byen, hvor vi skal se noen templer tidlig paa morgenen.
Ellers er det et litt morsomt faktum at de stenger av stroemmen her litt saann som de vil, og at det ikke fins noe stroem i hele Varanasi fra kl. 10 - 15.
Men jeg er enig i at vi kanskje learer mer av aa bo her, og at det ligger mye mer sentralt i forhold til det vi vil se saa.. Men jeg skal ikke legge skjul paa at jeg gleder meg til aa komme til Kathmandu, selvom bussreisa paa 14 timer (med overnatting ved grensa) er i det meste laget. Det skal bli godt aa komme litt vekk fra all trafikken og all tutinga ikke minst!! Ved kanskje aa komme litt ut paa landet i Nepal.
I gaar var vi paa en daglig, hinduistisk sermoni til aere for Ganges. Det var veldig flott, hvor paa slutten alle hadde en liten skaallignende ting, med blomster og et lite lys, som vi sendte utover elva. Det varte litt lenge da. Og det var ca 100 bjeller som ringte konstant i ca en time. Menmen. Det var en fin opplevelse.
I dag har vi bare slappa av og sovet lenge, og tilogmed veart saa gale aa blotta skuldrene paa takterrassen og solt oss litt. Jeg, Sveinung og Maren tok oss en litentur i nabolaget senere,og kom over et bitteliten butikk med en kjempekoselig mann hvor jeg kjoepte 2 bukser, 1 sjal, 1 t skjorte, og 5 lommeboeker til 600 rupi. Det tilsvarer ca 85 kroner! Der pruta vi ikke engang, fordi det var saa billig, pluss at han faktisk ga mat til en av loeshundene som gikk forbi:)
I morra skal vi paa en tour rundt i byen, hvor vi skal se noen templer tidlig paa morgenen.
Ellers er det et litt morsomt faktum at de stenger av stroemmen her litt saann som de vil, og at det ikke fins noe stroem i hele Varanasi fra kl. 10 - 15.
torsdag 5. februar 2009
Taj Mahal og litt mer Agra
Taj Mahal var like fantastisk som det ser ut. Vi kom rundt 7, etter aa ha proevd enda en gang og overbevise Vipin om at vi ikke trenger en guide. Vi ville bare se. Likevel staar det en guide der naar vi kommer ned neste morgen. Vi blir irriterte og sier igjen at vi ikke trenger noen til aa vise oss litt rundt, og forvirre oss med indisk - engelsken sin. Guiden forlater til slutt bilen naar han skjoenner han er uoensket. Det var litt brutalt, men det var faktisk ikke vaar feil. Vi kjoepte billetter og kom oss inn i en slags park, hvor vi gikk igjennom noen en bue, og Taj Mahal aapenbarte seg paa andre siden. Sola hadde ikke truffet bygget enda, saa det var litt uklart gjennom all forurensingen. Men etterhvert kom sola og blaa himmel frem, og alt ble like vakkert som jeg hadde forestilt meg det. Vi gikk litt amok med kameraene og tok bilder i hytt og pine, ganske likt de japanske turistene som var der. Det var ogsaa noen svensker og noen eldre norske damer der faktisk. Etter aa ha sett det meste av Taj Mahal, og de andre byggene rundt, gikk vi ut, og ble raskt omringet av indere i alle aldre, som skulle selge oss taj mahal figurer i alle stoerrelser og fasonger. Det var litt slitsomt, og det er ganske vanskelig aa proeve aa overse fireaaringer som spoer, please madam, only 100 rupies, for one, for two, for three madam, 100 rupies for one. Maja moette tilogmed en liten gutt som ikke gikk paa skole, men som kunne litt spansk, kinesisk, tysk, og han kunne tilogmed telle til 5 paa norsk.
Etter aa ha blitt reddet av Vipin, og etter at han fortalte Helene at vi alle hadde blitt befoelt av horer og blitt proevd rana av tyver (vi skulle jo hatt en guide..) spiste vi litt bananpannekaker, og sjekket ut av hotellet. Vi har jo resten av dager her i Agra foer vi skal videre med nattog til Varanasi i kveld. Vi tenkte vi kunne dra til Agra fort og se litt der, men gadd ikke gaa noe searlig inn, ettersom vi maatte betale en del for det. Vi ville heller paa et lokalt marked. Etter mye misforstaaleser(fra Vipin sin side), ved aa kjoere oss til turistbutikker, og kjoepesentre, ble han nok veldig irritert, og slapp oss av ved hotellet, og sa at vi kunne gaa rundt paa egenhaand, men det var ikke hans ansvar hvis vi ble befoelt av horene, og ranet av tyvene. Helene forklarte han oppgitt at vi var her for aa leare, ikke for aa bli vartet opp med aa bli kjoert paa vestlige kjoepesentre.
Saa naa er jeg, Marie og Maren paa en liten internett kafe (det er jo egentlig ikke en internettkafe, for det er ingen kafe her) og gaar litt rundt om i gatene, og ser i lokale butikker. (For bekymrede slektninger kan jeg si at ingen har verken blitt, eller blitt forsoekt tatt paa, og heller ingen har blitt frastjelt noe...!) De andre gaar litt rundt og gjoer det samme. Inntrykket mitt av Agra er litt bedre i dag, naar vi har gaatt litt vekk fra de mest trafikkerte veiene, og treffer imoetekommende mennesker, som ikke bryr seg om aa tjene 100 ganger ekstra fordi vi er turister, men heller vil hoere hvor vi er fra, og snakke litt med oss, og heller gir oss discount fordi vi er det=)
Som skrevet skal vi ta tog i kveld. Gruer meg litt til det ettersom de andre paa Nordkapp- gruppa hadde veart paa graaten alle sammen etter 27 timer paa indisk tog. Heldigvis skal ikke vi veare mer en 10 - 11, men tror det kan bli toeft nok. Haaper bare jeg faar sove, saa skal det nok gaa bra=)
onsdag 4. februar 2009
Den rosa byen og Agra
Naa har vi kommet frem til Agra, og det er som folk sier. Det er ett hoel! Lufta er graa av eksos og stoev, og det er absolutt ikke noe fint aa se her. Og jeg som trodde at kjoeringa i Jaipur var ille, saa var det ingenting i forhold til her. De kjoerer som gale! Ingen oversikt, og alle kjoerer akkurat hvor de vil.. Jeg holdt pusten flere ganger i frykt for at denne gangen, kom vi til aa kreasje. Men det har heldigvis ikke skjedd enda! Ellers hadde vi en fin dag i Jaipur i gaar, med egen guide og vaar trofaste sjaafoer Vipin, som staar paa pinne for aa gjoere alt for oss. Vi saa den gamle Jaipur, og kjoerte opp i en palassaktig greie, hvor vi gikk litt oppover og hadde fin utsikt. De holdt paa aa bygge noe greier der, og senere fikk vi vite at de holdt paa aa lage scener til en film som skal spilles inn der! Vi besoekte ogsaa et tempel der oppe, til eare for krigsguden i hinduismen, hvor vi foerst maatte ringe i en bjelle i taket for aa vekke guden, saa fikk vi en haandfull whisky (bokstavelig talt) som vi etterpaa maatte dra over haaret for lykke. Vi fikk ogsaa en blomsterkrans der inne=) Det var en morsom opplevelse. I gamle Jaipur tok vi oss ogsaa en elefant tur, hvor vi satt to og to oppe paa noe som lignet en liten seng. De stakkars elefantene var lenka fast baade foran og bak, og vi ble litt sjokkerte over hvor daarlig de ble behandla, saa vi tvilte litt paa om vi i det hele tatt skulle gjoere det, og gi penger til disse folka. Men vi fant ut at hvis vi gjorde det saa fikk de i hvertfallen gaatur, og fikk lea seg litt, saa vi gjorde det likevel. De var flotte, med paamalte blomster og moenstre i fine farger. Det var en morsom opplevelse. Vi red igjennom den lille byen, og alle vinka og smilte til oss, og barna loep etter oss og hilste paa oss og lurte paa hvor vi var fra.
Jeg kjenner det skal bli litt deilig naar sjaafoeren kjoerer oss til toget til Varanasi i morra, og vi slipper maset hans. Det er synd aa si det, for han gjoer det beste han kan, men for min del blir det alt for mye. Det er snakk om sekunder fra han stopper bilen, foer han er bak og skal aapne doera for oss, og spoer oss er alt er bra?, er vi slitne? Skal vi stoppe? Vil dere ha te? og Excuse me madam, og sorry madam, og blablabla.. Jeg klarer og aapne doera selv liksom! Men vi er jo heldige som har transport over alt osv.
Han kjoerer oss rundt (han vet jo best) til alle turistfellene, hvor prisene blir 5 doblet da de ser oss turister med sandaler og tjukke lonmeboeker. Og vi gaar jo selvfoelgelig rett paa limpinnen. Skal proeve aa bli litt mer skeptisk! Men jeg mener. Naar du staar aa pruter paa om du skal betale 350 eller 400 hundre rupies for 2 topp kvalitet silkeskjerf, saa er det for oss en forskjell pa 50 eller 57 kr, saa det er jo superbillig uanset.. Saa i gaar gjorde jeg kanskje den feilen av aa bli litt for ivirg, og har nok fyllt opp sekken litt for mye allerede. Heldigvis skal jeg sende det meste hjemover naar vi har veart i Kathmandu og handla litt dunjakker og forskjellig!
Naa har vi nettopp veart og spist paa en ganske fin restaurant (enda en turistfelle som vaar kjeare sjaafoer valgte ut for oss...) og skeptisk som jeg er proevde jeg ikke noe nytt. Vi skal jo tross alt ta tog i 11 - 12 timer i morgen, saa det er best aa ikke ta noen sjanser... Naanbroed og ris funker helt fint!
Ellers maa jeg si at India er et veldig merkelig land. Det er en saa stor kontrast mellom de moekkete gatene og falleferdige hus, og de sterke fargene paa zariene til damene, og fargene de maler paa elefantene, og moenstrene de klipper i pelsen paa dromedarene. For du sitter i din egen verden i bilen paa motorveien ,og tenker ikke paa noe spesielt, og saa plutselig kommer det en fullt lastet dromedar i feil kjoerefelt, eller en elefant gaaende. Det hele er saa uvirkelig. Men jeg maa si at jeg er veldig positivt overrasked over India.
I morra skal vi se Taj Mahal, grunnen til at vi i det hele tatt skal sove en natt paa dette moekkastedet, og vi skal dra 6 paa morgenen, fordi det skal visst veare helt fantastisk og se Taj Mahal i soloppgangen. Og kanskje er vi heldige og det ikke er saa mye folk der heller.
Naa sitter jeg paa en internettcafe i et lite rom med 3 datamaskiner, og 5 litt mistenkelige indere som hoerer paa jallamusikk og synger litt med, og er veldig interessert i hva vi sitter aa skriver. Naa er halvtimen min til 25 rupier over, saa naa faar jeg gaa aa faa litt soevn, foer vi skal opp tidlig i morgen! =)
Jeg kjenner det skal bli litt deilig naar sjaafoeren kjoerer oss til toget til Varanasi i morra, og vi slipper maset hans. Det er synd aa si det, for han gjoer det beste han kan, men for min del blir det alt for mye. Det er snakk om sekunder fra han stopper bilen, foer han er bak og skal aapne doera for oss, og spoer oss er alt er bra?, er vi slitne? Skal vi stoppe? Vil dere ha te? og Excuse me madam, og sorry madam, og blablabla.. Jeg klarer og aapne doera selv liksom! Men vi er jo heldige som har transport over alt osv.
Han kjoerer oss rundt (han vet jo best) til alle turistfellene, hvor prisene blir 5 doblet da de ser oss turister med sandaler og tjukke lonmeboeker. Og vi gaar jo selvfoelgelig rett paa limpinnen. Skal proeve aa bli litt mer skeptisk! Men jeg mener. Naar du staar aa pruter paa om du skal betale 350 eller 400 hundre rupies for 2 topp kvalitet silkeskjerf, saa er det for oss en forskjell pa 50 eller 57 kr, saa det er jo superbillig uanset.. Saa i gaar gjorde jeg kanskje den feilen av aa bli litt for ivirg, og har nok fyllt opp sekken litt for mye allerede. Heldigvis skal jeg sende det meste hjemover naar vi har veart i Kathmandu og handla litt dunjakker og forskjellig!
Naa har vi nettopp veart og spist paa en ganske fin restaurant (enda en turistfelle som vaar kjeare sjaafoer valgte ut for oss...) og skeptisk som jeg er proevde jeg ikke noe nytt. Vi skal jo tross alt ta tog i 11 - 12 timer i morgen, saa det er best aa ikke ta noen sjanser... Naanbroed og ris funker helt fint!
Ellers maa jeg si at India er et veldig merkelig land. Det er en saa stor kontrast mellom de moekkete gatene og falleferdige hus, og de sterke fargene paa zariene til damene, og fargene de maler paa elefantene, og moenstrene de klipper i pelsen paa dromedarene. For du sitter i din egen verden i bilen paa motorveien ,og tenker ikke paa noe spesielt, og saa plutselig kommer det en fullt lastet dromedar i feil kjoerefelt, eller en elefant gaaende. Det hele er saa uvirkelig. Men jeg maa si at jeg er veldig positivt overrasked over India.
I morra skal vi se Taj Mahal, grunnen til at vi i det hele tatt skal sove en natt paa dette moekkastedet, og vi skal dra 6 paa morgenen, fordi det skal visst veare helt fantastisk og se Taj Mahal i soloppgangen. Og kanskje er vi heldige og det ikke er saa mye folk der heller.
Naa sitter jeg paa en internettcafe i et lite rom med 3 datamaskiner, og 5 litt mistenkelige indere som hoerer paa jallamusikk og synger litt med, og er veldig interessert i hva vi sitter aa skriver. Naa er halvtimen min til 25 rupier over, saa naa faar jeg gaa aa faa litt soevn, foer vi skal opp tidlig i morgen! =)
mandag 2. februar 2009
Endelig paa tur!
Endelig har vi ankommet India!
Etter aa ha truffet paa Donatella Versace og hennes anorektiske datter paa Heathrow, kom vi oss paa flyet til Delhi. Jeg var egentlig ikke saa veldig spent ettersom jeg ikke ante hva jeg gikk til. Alle har dreve aa mast om at du kommer til aa faa kultursjokk, og det kommer til aa bli toeft osv, men hittil kan jeg si at jeg ikke har opplevd noe av det!
Den eneste planen vi hadde i India var aa overnatte to dager i Delhi, for saa aa finne ut hvor vi skulle videre derfra. Men saa hadde det seg slik at det hotellet vi hadde booket 4 dobbeltrom paa, hadde gitt rommene vaare til noen andre, og at det ikke var plass noe annet sted i Delhi som ikke kostet en formue. Jeg, Sveinung og Helene ble da sittende paa ett turistkontor (det var et lite rom, ned en bratt trapp ved fortauet) sammen med noen koselige indere som serverte oss Chai te, og sammenlignet Helene med en Cricket spiller. Som var fra Zimbabwe, var svart, og MANN. Takk for det komplementet liksom. Uansett. De hjalp oss i hvertfall med aa finne en ny rute, som naa gikk rett fra Delhi, med privatsjaafoer til Jaipur, hvor vi skal vaere i 2 dager og blant annet ri inn i den Rosa by paa elefanter, videre til Agra, hvor vi skal se Taj Mahal i soloppgangen, og derifra med tog videre til Varanasi, hvor vi skal se Ganges og diverse templer, og deretter videre med buss til Kathmandu. Det er planen vi har saa langt saa faar vi se hvor vi kommer.
Turen til Jaipur tok et uvisst antall timer, siden ingen hadde riktig innstilt klokke, alle hadde jetlag og hadde ikke sovet paa nearmere 30 timer, og halvsov gjennom den litt humpete veien mot Jaipur. Minibussen var en kjempeliten bil med plass til ni (!) personer, saa det gikk akkurat. Daarlig med plass var det, og halve veien satt jeg nesten oppepaa sjaafoeren som snakka til meg paa uforstaaelig gebrokkent engelsk. (Jeg fant ut senere at det ikke var han som var daarlig til aa snakke, men at det var jeg som var veldig troett...) Vi stoppa og spiste paa en restaurant. (Jeg har enda ikke turt aa spise noe annet enn naanbroed her, ettersom jeg ikke er spesielt glad i Indisk mat.....)
Paa veien (hvor alle kjoerer som svin, og tuter og bearter hvis de kommer, skal til hoeyre og venstre, for aa skremme motorsyklister eller bare faar aa gjoere det for morro skyld. Virker det som paa meg i hvertfall..) Ja, paa veien saa vi damer som bar hoey og krukker paa hodet, og hadde paa seg sarier i flotte farger, kuer som spaserte rundt paa motorveien (ingen kan jo flytte dem, for de er jo hellige..), vi saa gamle menn paa esler, dromedarer med last, rikshawer i full fart, og elefanter med paamalte blomster paa snabelen. Til slutt kom vi frem til Jaipur, hvor det systematiske trafikkaoset fortsatte, og vi fikk glimt av gamle flotte bygninger som vi forhaapentligvis faar se mer av i morgen. Vi kom frem til Hostellet, som faktisk var ganske fint, med marmorgulv og takvifte, og skrev oss inn der. Det eneste vi maatte passe paa var aa ha vinduene igjen for ikke aa slippe inn apene. Gleder meg til aa se resten av Jaipur i morgen.
Etter aa ha truffet paa Donatella Versace og hennes anorektiske datter paa Heathrow, kom vi oss paa flyet til Delhi. Jeg var egentlig ikke saa veldig spent ettersom jeg ikke ante hva jeg gikk til. Alle har dreve aa mast om at du kommer til aa faa kultursjokk, og det kommer til aa bli toeft osv, men hittil kan jeg si at jeg ikke har opplevd noe av det!
Den eneste planen vi hadde i India var aa overnatte to dager i Delhi, for saa aa finne ut hvor vi skulle videre derfra. Men saa hadde det seg slik at det hotellet vi hadde booket 4 dobbeltrom paa, hadde gitt rommene vaare til noen andre, og at det ikke var plass noe annet sted i Delhi som ikke kostet en formue. Jeg, Sveinung og Helene ble da sittende paa ett turistkontor (det var et lite rom, ned en bratt trapp ved fortauet) sammen med noen koselige indere som serverte oss Chai te, og sammenlignet Helene med en Cricket spiller. Som var fra Zimbabwe, var svart, og MANN. Takk for det komplementet liksom. Uansett. De hjalp oss i hvertfall med aa finne en ny rute, som naa gikk rett fra Delhi, med privatsjaafoer til Jaipur, hvor vi skal vaere i 2 dager og blant annet ri inn i den Rosa by paa elefanter, videre til Agra, hvor vi skal se Taj Mahal i soloppgangen, og derifra med tog videre til Varanasi, hvor vi skal se Ganges og diverse templer, og deretter videre med buss til Kathmandu. Det er planen vi har saa langt saa faar vi se hvor vi kommer.
Turen til Jaipur tok et uvisst antall timer, siden ingen hadde riktig innstilt klokke, alle hadde jetlag og hadde ikke sovet paa nearmere 30 timer, og halvsov gjennom den litt humpete veien mot Jaipur. Minibussen var en kjempeliten bil med plass til ni (!) personer, saa det gikk akkurat. Daarlig med plass var det, og halve veien satt jeg nesten oppepaa sjaafoeren som snakka til meg paa uforstaaelig gebrokkent engelsk. (Jeg fant ut senere at det ikke var han som var daarlig til aa snakke, men at det var jeg som var veldig troett...) Vi stoppa og spiste paa en restaurant. (Jeg har enda ikke turt aa spise noe annet enn naanbroed her, ettersom jeg ikke er spesielt glad i Indisk mat.....)
Paa veien (hvor alle kjoerer som svin, og tuter og bearter hvis de kommer, skal til hoeyre og venstre, for aa skremme motorsyklister eller bare faar aa gjoere det for morro skyld. Virker det som paa meg i hvertfall..) Ja, paa veien saa vi damer som bar hoey og krukker paa hodet, og hadde paa seg sarier i flotte farger, kuer som spaserte rundt paa motorveien (ingen kan jo flytte dem, for de er jo hellige..), vi saa gamle menn paa esler, dromedarer med last, rikshawer i full fart, og elefanter med paamalte blomster paa snabelen. Til slutt kom vi frem til Jaipur, hvor det systematiske trafikkaoset fortsatte, og vi fikk glimt av gamle flotte bygninger som vi forhaapentligvis faar se mer av i morgen. Vi kom frem til Hostellet, som faktisk var ganske fint, med marmorgulv og takvifte, og skrev oss inn der. Det eneste vi maatte passe paa var aa ha vinduene igjen for ikke aa slippe inn apene. Gleder meg til aa se resten av Jaipur i morgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)