Fra piggtråd til Copacabana!

Kopierer fra Sveinungs blogg ettersom jeg ikke har tid selv... :
Vi er tilbake med et brak etter svipptur til Sør-Afrika...
...og her ved Rios velkjente strand er det i motsetning til den sørafrikanske bushen internett! Beklager alle kjente og kjære og alle andre, men nu er jeg vitterlig tilbake til den siviliserte verden, som noen ville sagt.Natt til fredag den tjuende forlot vi India for denne gang, og neste mål var Johannesburg, Sør-Afrika, og et eller annet prosjekt et eller annet sted langt uti bushen, og hva vi skulle gjøre visste bare Vibeke (som var landegruppe-ting, altså sjefen for den delen av turen. Ganske mye greiere enn mitt land, som var India, tør jeg påstå). Og kanskje ikke hun heller. Alt vi visste var at vi skulle bli plukket opp av en fyr utenfor flyplassen i Joh'burg kvart over tolv.Fyren dukket opp, og vi ble kjørt av sted. På veien så vi skrekkelig mange flere hamburgersjapper enn giraffer, men landskapet var da vakkert, og byene var uendelig mye grønnere her enn i India. Vi traff prosjektfolka i en liten plass (men heldigvis med en av de nevnte hamburgersjappene...) som heter Lydenburg, hvilket betyr "town of suffering" på det lokale språket. Riktig så ille var det da ikke da! Men Antoinette og Mitch fra prosjektet var veldig hyggelige folk, en opptur etter den litt irritable taxisjåføren. Etter ukas innkjøpsrunde kjørte vi med dem inn i reservatet.Der var det jo fint, der..! Utedass og utedusj, og bare en av hver, men vi var forberedt på verre. Vi fikk tre hytter å fordele oss på, og en litt større hytte med kjøkken og stue. De neste dagene brukte vi på å traske rundt og bade ved fosser og sanke feller og kikke etter ville dyr (som gresshopper og termitter... ikke helt savanne-tilstander, egentlig). På mandagen fikk vi en skikkelig støkk da Clayton, som er typen til Antoniette, på vei til fellesanking plutselig roper "breaks, breaks!!" og stormer ut av jeepen og løper nedover, inn i skauen. Det han så var to inntrengere som avslørte at de hadde onde hensikter ved at de løp for livet, og etter en stund, da Clayton kom tilbake etter en mislykket jakt, fant Maren to svære poser med khat-blader, som er et narkotisk stoff. Det var det inntrengerne hadde drevet med, og Clayton sa det var narkotika for ca. 200 000 rand der, eller rundt 150 000 kroner. Drøyt!Dagen etter var det tid for litt ordentlig arbeid: plukke gjerder. I ca. seks timer gjorde vi følgende: finne en ledig piggtråd og løsne den fra gjerdet, og surre tråden sammen til rullen ble for stor, rope på Clayton så han kunne klippe av tråden, og så surre videre. Og enda litt mer. Og slemme stikkebusk-ting og brennesleliknende planter farget huden mer enn sola, for å si det sånn. Og vi surret og surret piggtråd, helt til dagen begynte å gå mot kveld. Og vi var ikke ferdige, vi måtte fortsette dagen etter. Men vi hadde hellet med oss, og en storm hindret oss... jeg synes virkelig det er imponerende at noen kan holde på med det der hver dag!De neste dagene gjorde vi ganske nøyaktig ikke noe. Det var også temmelig lite bananer, jeg mener mat, og generelt lite å gjøre annet enn å spille kort eller lese Shantaram (de 400 siste sidene ble spist på to dager..! Og ja, anbefales fryktelig sterkt).Vi skulle dra til Joh'burg igjen natt til fredag den tjuesjuende, etter at et aldeles sinnsykt, tolv timer langt tordenvær hadde gjort det man kan velge å kalle en vei, flytende. Det var en ganske dramatisk og minneverdig opplevelse, og jeg var klar for å ta sekken og løpe i retning hovedveien der taxien skulle dukke opp en time senere, klokka 04:15. Vi dyttet og vi dyttet jeepene så de skulle komme seg opp av gjørma og framover, og når en ny oppoverbakke viste seg, måtte vi igjen ut og dytte alt vi hadde. Det virket fullstendig fåfengt i begynnelsen, men det gikk..! Rallykjøring a la Solberg tok oss fram, og vi rakk taxien og kom til flyplassen i tide!Flyturen på snaue ti timer gikk som vanlig så smertefritt som en flytur på snaue ti timer kan gå, og vi ankom São Paulos litt stusselige flyplass klokka halv fire brasiliansk tid. Vi stressa litt med å komme oss på bussen til Rio de Janeiro, hvor planen var å møte gruppe Nordkapp. Vi havnet etter hvert på den flotteste bussen jeg har satt mine bein på, med herlige stoler og beinstøtter og masse styr, og jeg sov godt i fem av de seks timene det tok å komme seg fra São Paulo til Rio.Vel framme i Rio oppdaget vi at alle budgethotellene og -hostelene var fullbooket, så hele gruppe Nordlys tok faktisk inn på et ganske så flott hotell en kort spasertur unna verdens mest berømte strand. Dagen i dag har vi ligget og slappet av på den nevnte stranda, hoppet litt i havet, men egentlig viktigst av alt: vi traff Nordkapp igjen, og har brukt dagen på å prate og prate litt mer. I morra blir det kristusstatuen og mer slappeaving før vi drar tilbake til São Paulo og begynner å jobbe på prosjektet der.