Frivillig (slave) arbeid i Peru og ferie i Costa Rica!

Endelig har jeg funnet en internettkafé og har tid til aa skrive litt!

Costa Rica er fantastisk!!

Etter aa sneket oss inn paa departure delen av flyplassen, og sovet, eller "sovet" paa et hardt flisgulv uten noe som helst underlag, for aa spare litt penger, "sto" vi opp kl 04.00 for aa faa bussbilletter til Manuel Antonio som vi skal veare denne uken aa moete de andre. Vi kom til "busstasjonen"som besto av en vegg med noen krakker, litt over 4, h elt moerkt og faa folk. En liten butikk aapnet ved siden av hvor vi fikk kjoept litt mat, og fikk advarsler om aa passe oss for columbianere som har for vane aa rane turister. Det skjedde heldigvis ikke, og litt over ni ankom vi Manuel Antonio, og jeg maren og marie sjekket inn paa et tremannsrom paa et lite hotell med basseng og kjoekken rett ved stranden. Vi forta oss aa lempe av oss bagasjen, og nearmest loep ned til strander hvor de andre var. Jeg er sikker paa at det var over 30 grader. Det er saa fint her!! Hvit strand med turkis hav, og man kan gjoere alt mulig! Vi har hamstra inn brosjyrer içom canopyrides, kajakkturer, snorkeltur med katamaran og etc, som vi skal gaa gjennom senere og se hva vi har tid/raad til. Helst alt..! Og fallskjermhopping da!:) Men det har jeg lovet aa gjoere med Emily, saa faar hoere med ho naar jeg faar snakka med ho. Vet ikke helt naar gruppa hennes kommer, men nordkapp kommer i morra. Det blir koselig!

Ellers har vi hatt en litt slitsom men bra tid i Peru.

Cusco var helt fantastisk med inkadamer i tradisjonelle drakter bestaaende av vide skjoert, fargerike toeystykker paa ryggen, med flosshatt paa hodet. Masse fine bygninger, og mye fine tradisjonelle ting aa handle! Har gaver til de fleste derfra;) Litt synd med alt som skjedde med Sveinung, men jeg og Maren fra nordlys med noen fra nordkapp kom oss paa machu picchu og noet utsikten mens vi laa aa solte oss paa gresset etter guideturen:)

Vi kom oss saa vidt tilbake med livene i behold (foelte vi) etter aa ha kjoert paa de smaleste, mest svingete veiene du kan tenke deg, og kjoert over broer laget av planker med millimeters klaring. Vi fikk sjekka ut Sveinung fra sykehuset, og tok flyet med han tilbake til Lima. Det var deilig aa sitte paa flyet i en time, i stedet for aa sitte paa en buss like svingete veier i 23 timer til!

Da vi kom frem til Lima, moette vi resten av Nordkappsom ikke hadde blitt med pa machu picchu, og bodde paa hotellet deres en natt, hvor vi koste oss ved bassenget, og ble passe solbrent. Igjen. Glemmer at solen er sykt sterkt saa nearme ekvator. Neste dag dro vi til busstasjonen, hvor vi moette damene fra prosjektet vi skulle jobbe, og kjoerte med dem ut i noe som virket som en slum i oerkenen. Vi kom frem til en hvit stor mur, med en liten groenn doer, midt i slummen, og ble fortalt at her skulle vi bo. Noen fra innsiden kom aa aapnet doeren foran oss, og ble moett av barn og gav oss klemmer og kysset oss paa kinnet og uendelige buenas dias`er. Innenfor hadde de trampoline, og en liten fotballbane, og en liten veldig fin hage, hvor de 32 barna som bor der, har en blomst de selv skal passe paa.

Men det var alstaa ikke barna vi skulle vaere med saa mye paa dette prosjektet fikk vi vite. Neida,. Vi skull nemlig veare med aa bygge et hus. Jada. Et hus. Saa uten Sveinung som forstaaelig nok var sliten og slapp etter sykehusoppholdet, var vi en gutt og fem jenter (Helene hadde av ulike aarsaker ikke kommet enda..) )som foelgte med spanske frivillige Christina, som ikke kunne et fnugg engelsk, tok 2 busser, og gikk i evigheter frem til et murbygg oeverst i en annen slum i oerknen. Her skulle vi jobbe de tre neste dagene.

Arbeidet besto av noe som kunne blitt gjort paa 1700- tallet, men som hjemme naa blir gjort av maskiner. Vi loefta toemmerstokker og tre, vi hogga stein og bakke rundt noe som saa ut til aa bli en vollgrav rundt hagen til huset (men som vi fikk forklart av tolken vaar Mindi, var for aa lage en mur til aa holde huset oppe ved jordskjelv som er veldig vanlige i Peru), og spadde jord. I evigheter. Det tok aldri slutt. midt paa dagen, kl. 12, dro vi nedover til et annet prosjekt som Proyect Peru, (som vi jovbba paa) samarbeidet med, og der fikk vi lunsj. God tradisjonell Peruansk lunsj..... Etter dette foelgte de to tyske frivillige jentene som jobbet her, Nora og Laura oss til et tomt rom, og fortalte at vi kunne hvile litt her. Vi satt oss ned og tenkte "jaja, det kan vi ve" og plutselig dro de frem madrasser og puter vi kunne legge oss paa. Vi skulle ha siesta! Etter litt under en times soevn var det tilbake til blodslitet, frem til klokka var 4. Dette gjorde vi i tre dager. Fredagen dro vi til det prosjektet vi hadde spist lunsj paa, som gir alle barn som vil, mat til 1 sol dagen (ca 2 kr), og som driver en barnehage. Det var nemlig foerste skoledag for barna etter sommerferien, og mange nye barn skulle begynner. Vi fikk veare med paa innvielsen, som besto av at barna (og vi:)) fikk ballonger og godteposer. Saann skulle vi hatt det i Norge! :)

Paa loerdagen skulle vi senere ta taxi til flyplassen, noe vi alle gledet oss til, men foerst skulle vi ta med barna til bassenget. Det laa ikke saa langt unna prosjektet, saa vi gikk med de 32 barna dit. De (og vi) badet og koste oss, og vi spleiset paa aa kjoepe is til dem alle sammen. Undervannskameraet mitt fungerte bra ogsaa. Faktisk pappa!:) ("Det er ikke det det er til") Joda det er det:)
Vi tok farvel med barna, og etter uenderlige med vaate kyss paa kinnet og utallige "ciao" dro vi "endlig" fra prosjektet. Foeler meg litt slem med aa si det saann, for barna var helt fantastiske, men jeg er veldig sliten naa, og saa veldig frem til litt ferie og latskap!!

Saa naa er jeg her altsaa. I Costa Rica! Den rike kysten med sol og sommer! Gjett om det skal nytes. Hit boer du dra en gang Maria! Dette er absolutt noe for deg;) Og alle dere andre ogsaa foressten!:)

Savner dere alle og kjenner det skal bli godt aa komme hjem snart. Selvom det ogsaa blir veldig trist. Naa maa jeg gaa aa faa kjoept litt mat. Haaper dere har det fint! Det har jeg;) Glad i dere.