Chitwan Junglesafari, og tilbake til Varanasi

Etter aa ha shoppet fra oss i Kathmandu, dro vi mot Chitwan National Park, for aa dra paa jungelsafari! Men vi hadde ett lite stopp paa veien. Vi skulle rafte ned den samme elva som vi hadde fulgt paa veien opp mot Kathmandu.

Vi tok en lokalbuss, hvor jallamusikken sprengte hoeytalerne, og stoppa ved et slags bygg ved veien. Der venta noen en mann (som ligna litt paa Mowgli i den ekte jungelbokenfilmen) som skulle foelge oss ned elva. Vi fikk utdelt en redningsvest og en hjelm, og fikk et lynkurs i rafting, med kommandoer som; Stop, forward, left forward, back, osv osv. Vi begynte turen nedover ved a ha litt vannkrig med en annen baat med noen dansker som ogsaa skulle rafte. Vi kom til noen smaa stryk i foersten, og fikk kommet litt inn i det. I mellom strykene var det flatt vann, hvor stroemmen foerte oss sakte forbi de hoeye fjellene og den frodige naturen. Jeg skal se om jeg faar lagt ut noen flere bilder, for det var saa vakkert!! Etter en liten pause paa en hvit strand hvor vi spiste kokos, og ananas kjeks, fortsatte vi nedover, og strykene begynte aa bli litt vanskeligere. Naar vi kom virka de smaa og de saa ikke saa farlig ut, men plutselig var vi midt inne i en stor boelge, og vannet fosset over oss, mens Mowgli ropte Stop, og FORWARD FORWARD, mens han lo raatt. Det var kjempegoey! Vi rafta ned 16 km, og paa slutten spurte han om noen ville bade, og bloete som vivar, tenkte vi at det ikke ville gjoere noen forskjell, saa vi hoppa uti. Det var kjempedeilig, og vi holdt oss fast i baaten og ble dratt sakte med sikkert nedover. Det var helt utrolig. Kunne oenske det varte mye lenger! Men det tok jo slutt, og vi dro opp til noe som virka som huset hans (eller ''huset'') hvor vi fikk skifte til toerre klear, og hvor en dame lagde nepalskmat til oss. Det var sterkt!

Akkrat da vi hadde satt oss ned og delt ut til en runde Amerikaner, kom bussen som skulle foere oss til Chitwan. Dette var en om mulig enda verre lokalbuss, og passasjerene saa ikke ut til aa ha sett noen vestlige folk foer ihele sitt liv, og glodde uavbrutt paa oss i 2 timer.

Da vi kom frem til Chitwan, og hadde til slutt funnet ut hvor vi skulle gaa av, moette vi noen folk som skulle hente oss og kjoere oss til Nasjonalparken. Bilen de henta oss i, var en gammel russisk Jeepaktig ting uten tak, som saa ut som den var fra 1. verdenskrig, og hvor vi maatte sitte bak paa en slags benk. Det ble ganske fullt! Med flesteparten som hadde 2 bagasjer (Litt mye handling i Kathmandu) og 7 personer (Helene ble igjen en ekstra dag i Kathmandu, pga matforgiftning) ble det litt trangt kan du si. Vi kjoerte et stykke i solnedgangen over aakrene, og vi kom frem tilslutt. Alle ble positivt overraska over standarden paa hotellet, hvor det faktisk var rent (!) og det var varmt vann (!)

Etter aa ha spist en god middag, la vi oss, for vi maatte opp ganske tidlig neste morgen.
Dagen etter sto vi opp, og dro paa en liten kanotur, i en uthogd toemmerstokk. Selvom det bare var en halvmeter dypt vann, har jeg aldri foelt meg saa utrygg i hele mitt liv! Vi vingla frem og tilbake, og med en mann staaende bak, og en fremme, og 9 personer sittende, var det ganske ustoett. Det hjalp ikke at det vi var paa utkikk etter var krokodiller......

Etter aa ha kommet trygt i land (heldigvis..) begynte vi aa gaa innover i jungelen. Men foerst fikk vi et lite kurs i hva vi skulle gjoere hvis vi moette paa forskjellige dyr. Det er jo litt forskjellige dyrearter her, blant annet, elefanter, tigre, slothbear, nesehorn, og tigre.
Dessverre (eller heldigvis?) saa vi ingenting, bare noen aper, biller og div. fugler.

Senere paa dagen dro vi paa elefantsafari, hvor vi satt paa ryggen til elefant inne i jungelen. Foerst saa vi en hjort, saa saa vi nesehorn! Det var skikkelig rart aa se et nesehorn staa rett foran deg, som alt var normalt. Det var som aa se pa Animal Planet. Litt senere saa vi ogsaa flere hjorter, og et nesehorn som bada:)

Paa kvelden sto det paa planen Nepalsk folkedans, og alle var skikkelig skeptiske. Men jeg, vibeke, Maren og Marie dro likevel og det angra vi ikke paa! Det var et show i en slags kultursal, og dansen vi saa var ikke akkurat noe jeg forbinder med folkedans. Det var mer kampsport aktig, med menn og gutter som brukte pinner og slo paa hverandre (hoeres veldig rart ut saann jeg beskriver det, men det maa sees for aa kunne forstaa! Har det paa film!:) )
Det var i allefall kjempekult.

Tidlig neste morgen dro vi til grensa mellom India og Nepal igjen, og etter aa ha spist og kommet oss gjennom kontrollen til India, fikk vi leid en Jeep tilbake til Varanasi.
Det hoeres greit ut, men turen fra Chitwan til grensa var paa 6 - 7 timer, i en lokalbuss (!) (hvor jallamusikken sto like sterkt) og fra grensa til Varanasi var paa 10 timer (medregnet en time hvor vi sto stille, for sjaafoeren vaar maatte sove litt (Paa fanget til Maja by the way...). Vi spurte han hva han skulle naar vi kom frem til Varanasi, og da skulle han tilbake til grensa. Han hadde ogsaa nettopp kommet fra Varanasi naar han kom til grensa, og naar vi spurte om naar han sov sa han soendag....!) I alle fall. kl 05.00 kom vi til Hotel Sunmony, og vekket de som sov i resepsjoenen (alle som jobber her bor paa hotellet, de sover paa gulvet i resepsjoen og i restauranten) og fikk endelig en seng aa sove i!
Vi sto opp i dag, klare for aa sende den store ekstra bagen jeg maatte kjoepe i Kathmandu, og tok en rikshaw til postkontoret. Det var en del trafikk, og Sveinung telte at paa tilbaketuren (hvor Helene hadde spurt sjaafoeren om han kunne slutte aa tute saa mye) at han tuta 741 ganger! Det er en strekning paa 15 - 20 min! Det sier litt om kaoset her.
Uansett, etter aa ha faatt sydd inn bagen paa gammeldags vis, og endelig faatt sendt den, kom vi oss tilbake til hotellet.

Naa skal jeg spise litt bananpannekaker, og forberede meg paa den 30 timers togturen til Mumbai, som vi skal paa etterpaa.