torsdag 5. februar 2009

Taj Mahal og litt mer Agra

Taj Mahal var like fantastisk som det ser ut. Vi kom rundt 7, etter aa ha proevd enda en gang og overbevise Vipin om at vi ikke trenger en guide. Vi ville bare se. Likevel staar det en guide der naar vi kommer ned neste morgen. Vi blir irriterte og sier igjen at vi ikke trenger noen til aa vise oss litt rundt, og forvirre oss med indisk - engelsken sin. Guiden forlater til slutt bilen naar han skjoenner han er uoensket. Det var litt brutalt, men det var faktisk ikke vaar feil. Vi kjoepte billetter og kom oss inn i en slags park, hvor vi gikk igjennom noen en bue, og Taj Mahal aapenbarte seg paa andre siden. Sola hadde ikke truffet bygget enda, saa det var litt uklart gjennom all forurensingen. Men etterhvert kom sola og blaa himmel frem, og alt ble like vakkert som jeg hadde forestilt meg det. Vi gikk litt amok med kameraene og tok bilder i hytt og pine, ganske likt de japanske turistene som var der. Det var ogsaa noen svensker og noen eldre norske damer der faktisk. Etter aa ha sett det meste av Taj Mahal, og de andre byggene rundt, gikk vi ut, og ble raskt omringet av indere i alle aldre, som skulle selge oss taj mahal figurer i alle stoerrelser og fasonger. Det var litt slitsomt, og det er ganske vanskelig aa proeve aa overse fireaaringer som spoer, please madam, only 100 rupies, for one, for two, for three madam, 100 rupies for one. Maja moette tilogmed en liten gutt som ikke gikk paa skole, men som kunne litt spansk, kinesisk, tysk, og han kunne tilogmed telle til 5 paa norsk.

Etter aa ha blitt reddet av Vipin, og etter at han fortalte Helene at vi alle hadde blitt befoelt av horer og blitt proevd rana av tyver (vi skulle jo hatt en guide..) spiste vi litt bananpannekaker, og sjekket ut av hotellet. Vi har jo resten av dager her i Agra foer vi skal videre med nattog til Varanasi i kveld. Vi tenkte vi kunne dra til Agra fort og se litt der, men gadd ikke gaa noe searlig inn, ettersom vi maatte betale en del for det. Vi ville heller paa et lokalt marked. Etter mye misforstaaleser(fra Vipin sin side), ved aa kjoere oss til turistbutikker, og kjoepesentre, ble han nok veldig irritert, og slapp oss av ved hotellet, og sa at vi kunne gaa rundt paa egenhaand, men det var ikke hans ansvar hvis vi ble befoelt av horene, og ranet av tyvene. Helene forklarte han oppgitt at vi var her for aa leare, ikke for aa bli vartet opp med aa bli kjoert paa vestlige kjoepesentre.

Saa naa er jeg, Marie og Maren paa en liten internett kafe (det er jo egentlig ikke en internettkafe, for det er ingen kafe her) og gaar litt rundt om i gatene, og ser i lokale butikker. (For bekymrede slektninger kan jeg si at ingen har verken blitt, eller blitt forsoekt tatt paa, og heller ingen har blitt frastjelt noe...!) De andre gaar litt rundt og gjoer det samme. Inntrykket mitt av Agra er litt bedre i dag, naar vi har gaatt litt vekk fra de mest trafikkerte veiene, og treffer imoetekommende mennesker, som ikke bryr seg om aa tjene 100 ganger ekstra fordi vi er turister, men heller vil hoere hvor vi er fra, og snakke litt med oss, og heller gir oss discount fordi vi er det=)

Som skrevet skal vi ta tog i kveld. Gruer meg litt til det ettersom de andre paa Nordkapp- gruppa hadde veart paa graaten alle sammen etter 27 timer paa indisk tog. Heldigvis skal ikke vi veare mer en 10 - 11, men tror det kan bli toeft nok. Haaper bare jeg faar sove, saa skal det nok gaa bra=)

1 kommentar:

  1. Kjære Susanne!

    Vi føler oss slett ikke blant de bekymrede slektinger .....
    Men forteller selvsagt ikke alt videre til de i familien som eventuelt har tendenser til å bli bekymret!!
    Vet at dere greier å ta vare på dere selv! Sug inn inntrykk, lukter og opplevelser!
    Once in a lifetime!

    Klems fra mams og paps

    SvarSlett